Reisebrev IV - September og oktober 2005:
Portugal - Porto Santo - Madeira - Kanariøyene

Vi har nå ankommet Las Palmas, Gran Canaria. Med overfarten fra Portugal til Porto Santo og videre til Gran Canaria kom endelig sydentemperaturene, og vi storkoser oss i den delige sommervarmen.

 

Portugal

Turen fra Póvoa de Varzim til Cascais ble unnagjort på 3 dagsetapper. Den første dagen fikk vi uventet besøk. Noen forvillede småfugler på størrelse med spurv landet på Sedna og hvilte seg en stund før de fløy videre. En liten pjusk var så sliten stakkar at den ikke orket å la seg skremme av vårt nærvær. Den ble sittende i cockpiten vel en halvtime og Svein-Hugo fikk tatt noen nærbilder.

 

De to første dagsetappene var det lite vind og vi gikk for motor. Den tredje dagen inn mot Cascais fikk vi bra medvind og seilte med genakker. GØY!

Vinden økte på utover ettermiddagen. I Frankrike revnet vi genakkeren i 11-12 m/s. Vi har også hatt et par tilsvarende nesten-uhell senere. Det er jo så artig når båten skyter fart… Denne gangen var vi imidlertid føre var og tok ned lettvindsseilet når vi så 10-tallet på vindmåleren.

I stedet seilte vi plattlens med storseilet ut til den ene siden og forseilet på spribom til den andre. Spribommen er festet i masten og kan dras ut som et teleskop og festes i forseilet i den andre enden. På denne måten står seilet bedre enn om det flyr fritt.

 

Vi var begge nedenunder da vi hørte et brak oppe fra dekk. Vi løp opp og så straks hvilken ulykke som hadde inntruffet. Spribommen hadde løsnet fra løkka i forseilet og hang i vannet med den ene enden. Hvordan kunne det skje? Det er jo en låsemekanisme på bommen der vi fester den i forseilet.

Vi var først pessimistiske til å få reddet bommen. Den hadde dratt seg ut i full lengde og kreftene i vannet er store. Etter litt kaving fikk vi heldigvis reddet bommen. Problemet var tydeligvis at løkken på forseilet som vi festet bommen i var for stor, slik at bommen hadde klart å vri seg løs i krengningene. Svein-Hugo fikk satt på en mindre løkke, slik at bommen ikke kunne vri seg løs på nytt.

 

Da vi rundet kappet for å seile inn mot Cascais fikk vi nok en gang føle på fallvindene fra land. Vinden økte fra 12-13 m/s og opp i 18 m/s på noen få minutter. Heldigvis er det lett å reve seilene på Sedna. Med storseil på rull i masta og forseilet på rulle er det bare å sveive inn. I slike tilfeller er undertegnede svært glad for at vi slipper å gå ut på dekk for å redde seilene…

 

Kortbølgeradioen fungerer!

På veien fra Póvoa de Varzim til Cascais fikk Svein-Hugo kortbølgeradioen (SSB) opp å kjøre! Han avtalte per telefon daglig radiokontakt med radioamatør Joar Kristensen i Askim kl. 09:00 UTC på 14,320 Mhz. Den første dagen hørte vi han ikke, men på dag to kom han gjennom klart og tydelig!

 

Joar har vært radioamatør i mange tiår og er litt av en ekspert på området. Han har også fulgt flere jordomseilere via kortbølgeradioen og har god greie på SSB-radio i seilbåt. Han har gitt oss flere nyttige tips, blant annet angående jording. Så vi skal nok trekke litt ledninger etter hvert!

 

Svein-Hugo har også fått Winlink til å fungere. Ved hjelp av et modem kan vi koble PCen til SSB-radioen og på denne måten sende mail gjennom Winlink. Det er langt i fra dagens bredbåndshastighet, og vedlegg, bilder etc. er fy-fy! Men mail med ren tekst fungere bra. Det betyr at vi nå har mulighet for å sende mail fra midt ute på havet!

 

Cascais

Cascais er en forstad til Lisboa, en halvtimes tid unna med toget. Marinaen fra 1999 er romslig og kan ta i mot mange gjestende båter, også de som er mer en tre ganger så store som Sedna. Noen av båsene var bare helt gigantiske! Cascais byr ellers på fine strender og et koselig sentrum med steinbelagte gågater, mange småbutikker og koselige kafeer.

 

Etter noen dager i Cascais satte vi kursen for Lisboa. 12 nm er jo bare en liten svipptur, tenkte vi og dro utpå ettermiddagen. Den gang ei. Etter 4 nm ble vi stoppet av en politibåt. Politimennene informerte oss om at innseilingen til Lisboa var stengt frem til 16:40 pga. et svømmearrangement! Vi gikk sakte utover, og mens vi ventet fikk Svein-Hugo sendt flere mailer vis SSB-radioen.

 

Lisboa

Vi fikk begge et litt ambivalent forhold til Lisboa. Folk var hjelpsomme og hyggelige. Gamlebyen var koselig. Bygningene og de store åpne plassene i sentrum var flotte. Men overalt var det hundebæsj. Til og med på flytebryggene i marinaen var det hundebæsj. Og det er bare ekkelt.

 

I Lisboa var det mye som skulle ordnes før overfarten til Madeira og Kanariøyene. Vi handlet inn vann, brus, øl, melk, mel, ris, pasta og annen langtidsholdbar mat. 4 toppede handlevogner på nærmeste Minimercado (lite supermarked) forårsaket hysterisk anfall hos gutten i kassa. Han begynte å slå inn varene en etter en, ga så opp og bare trykket i vei. Sjefen måtte tilkalles og han fikk orden i registreringen. Totalbeløpet på € 202,67 ble stolt vist frem til de andre ansatte og kundene. Vi fikk pakket varene i poser og ryggsekker og lempet det ut på fortauet. Taxi ble praiet og vi fikk kjørt varene til marinaen.

 

Det hele ble så stuet bort i båten. Mye av drikkevarene skulle lagres i kjølsvinet. Ergo måtte kjølsvinet vaskes først (en skikkelig møkkajobbL). Lister ble skrevet slik at vi vet hvor vi har hva. Nå vet vi at det går 42 flasker vann á 1,5 liter, 78 bokser øl og 4 liter vin i kjølsvinet! Og i rommene under og bak sofaen går det massevis med brus og tørrvarer. I de fulle stuerommene ute er det også plass til 5 brett med brus.

 

Carlos

Vi måtte også skaffe nye batterier før overfarten. Batteriene måtte ha samme størrelse som de gamle for å passe inn i batterirommene. Og så ville vi jo ikke gå ned på antall ampertimer. Vi fikk anbefalt flere butikker av gutta på marinakontoret og brukte mye tid på å farte rundt. Fruktløst. Så fikk vi Carlos til å hjelpe oss. Carlos er en pensjonert seilentusiast som tilbyr å kjøre seilere rundt i byen for € 15 per time i sin Volkswagen Caravelle. På den røde reklameplakaten med bilde av Caravellen han deler ut til seilerne står det:

 

If you need help call ”Carlos” 919 868 807

One hour with driver “15 € in the city”

 

Shipyard

Lock smith

Propane refill

Batteries

Navigation Charts

Super Market

Sails repair

City tours

Dentist

Taxi

etc.

 

Carlos kjørte oss til en batteriforhandler for Tudor som han får rabatt hos. De hadde rett størrelse og 4 batterier på lager med + og – polene på rett sted. Eneste minuset var at vi måtte på ned fra 115 Ah til 110 Ah per batteri, men det kan vi leve med. Batteriene ble lempet inn i Caravellen og kjørt ned til båten. Svein-Hugo byttet ut batteriene på et par timer.

 

Carlos tok oss også med til en dagligvaregrossist mens vi ventet på at batteributikken skulle åpne etter siestaen. Vi fikk supplert med enda mer vann, brus, vin og mat.

 

Vi må innrømme at vi var litt skeptiske til Carlos’ tilbud i begynnelsen. Men etter rundturen med Carlos, angrer vi bare på at vi ikke tok i mot tilbudet med en gang. Vi vil gjerne få anbefale han på det varmeste til andre båtfolk som kommer til Lisboa.

 

Metalman

Svein-Hugo har lenge gått med planer om å få laget et lite baugspyd på Sedna. Genakkeren festes foran rulla til forseilet. Nedhalet til genakkeren (tauet som holder genakkeren nede) sliter mot navigasjonslysene som også er festet foran rulla til forseilet. Med et lite baugspyd unngår vi dette problemet.

Gutta på marinakontoret i Lisboa ringte til ”Metalman” Manuel Marques. Han kom og snakket med Svein-Hugo om hva vi ønsket oss. Dagen etter kom han tilbake med det ferdige baugspydet, inklusive et par forbedringer han hadde tenkt ut selv, og festet det. Vi betalte den avtalte prisen på € 150 og er storfornøyde med arbeidet han har gjort.

Seiler du sydover og planlegger å få gjort metallarbeid på båten? Vi anbefaler å kontakte ”Metalman” Manuel Marques på 914 578 587.

 

Bursdagsfeiring i Cascais

Etter vel en uke i Alcantara Marina i Lisboa seilte vil tilbake til Cascais. Der lå vi først et par døgn på anker for å få testet de nye batteriene. De fungerer utmerket!

 

Vi møtte mange nordmenn i Cascais. På det meste lå det 7 norske båter for anker og 2 inne i marinaen!

 

Mandag 12. september startet vi dagen med gaveutdeling til bursdagsgutten.

Etter en lang og deilig frokost tok vi ankeret og seilte inn i marinaen. Storflagging ble hengt opp og utpå ettermiddagen kom Tom Idar, Veronika og Lars Michael. De skulle være med på overfarten til Madeira og Kanariøyene. Vi feiret bursdagen til Svein-Hugo og de nyankomne gjestene med god mat (en Sedna!) og drikke.

 

Overfarten

Onsdag 14. september kl. 11:15 satte vi kursen for Porto Santo, den første av øyene i Madeiraøygruppen. Vi regnet med å bruke 4-5 døgn på den drøyt 500 nm lange strekningen.

 

Overfarten forløp uten de helt store hendelsene. Vi hadde mye bra seilvind og hjalp til med motoren bare en sjelden gang imellom. Delfiner besøkte oss flere ganger på turen over og en månefisk fikk vi også se.

 

Med Lars Michaels nyinnkjøpte havfiskestang, medbragte snelle og lånte fiskekroker med rosa blekkspruter (tusen takk, Tomm!), fikk vi prøve fiskelykken for første gang på turen. Og vi måtte ikke vente lenge! Allerede første ettermiddagen fikk vi napp. Bare så synd at fisken glapp…

Neste morgen var fiskelykken der; to doradoer ble halt opp med kort mellomrom! Og litt senere på formiddagen fikk vi en tunfisk. Det ble fiskemiddag den dagen – sjelden smaker vel noe så godt som selvfisket fisk ute på havet!

To dager senere fikk vi to doradoer til – nok et deilig fiskemåltid!

 

Tredje dagen var sjøen rolig og det var mulig å legge inn en badepause på 4000 m dyp! Gutta slang seg uti med genakkerfallet og forsøk på Tarzan-jodling.

 

Vi nådde Porto Santo søndag 18. september kl. 02:45 etter 3 døgn 15 timer og 30 minutter. Gjennomsnittsfarten var over 5,8 knop. Det var vi svært fornøyde med, og etter å ha kastet anker utenfor stranden i Porto Santo fikk vi en velfortjent ankerdram.

 

Madeiraøyene

Porto Santo

Porto Santo ligger ca. 40 nm nordøst for Madeira og er en vulkanøy. Øya er 50 kvadratkilometer stor og har en befolkning på i underkant av 4 500 innbyggere. Det høyeste fjellet er Pico do Facho som strekker seg 517 meter over havet. I motsetning til frodige Madeira er Porto Santo tørr og gold med et ørkenliknende landskap.

Porto Santo er kjent for sine flotte sandstrender og Madeiras innbyggere har gjerne feriehuset sitt her.

 

På Porto Santo var vi skikkelige turister og ble med en buss rundt øya. Den stoppet 10-15 minutter ved 4-5 utsiktspunkter underveis og vi fikk et godt overblikk over denne golde, men sjarmerende lille øya.

 

Vi traff igjen flere kjente båter og ble også kjent med nye båter. Bonanza er en norsk båt med 4 gutter i tyveårene. De inviterte alle skandinavene til grillparty på stranden. Det var så hyggelig at vi måtte utsette avreisen til Madeira med en dag…

 

Frodige Madeira

Tom Idar og Veronika valgte å gå i land på Porto Santo og ta fergen til Madeira for å komme seg raskere dit. Vi var derfor tre om bord på turen fra Porto Santo til Quinta do Lorde på Madeira.

 

Madeira er den mest kjente av øyene i øygruppen. Den ligger 1 000 km fra Lisboa og 500 km fra Afrika. Øya er 741 kvadratkilometer stor og har en befolkning på rundt 255 000 innbyggere. Det høyeste fjellet er Pico Ruivo på 1 861 m. Madeira er kjent for sitt frodige og ville landskap. Det er mange turmuligheter på øya, fra de enkleste rutene langs levadaer til de mer ekstreme fjellvandringene.

 

På Madeira leide vi bil og kjørte rundt på øya. Høydepunktet for Svein-Hugo og Lars Michael var da de gikk en av de tøffere rutene Madeira har å by på. Jeg satte de av ved starten av løypa, der de begynte turen med å gå opp på Madeiras høyeste fjell, Pico Ruivo (1 861 m). Siden gikk de ned dalen og opp på Pico das Torres. Videre bar det ned igjen før de klatret opp på øyas nest høyeste topp, Pico do Areeiro, der jeg møtte de med bilen. Turen tok 3,5 timer og det var to slitne gutter som tok seg en velfortjent øl på kafeen.

De fortalte om stier som var hogd inn i fjellsidene. Gjerdene, der det var gjerde, var av seilbåttypen og ikke like stødige hele veien. Stupene gikk flere hundre meter rett ned. Et sted måtte de skli nedover på rumpa fordi stien gjorde en 90 graders sving ved bunnen av skrenten. Greide man ikke svingen, var det flere hundre meter fritt fall. Der var det ingen gjerder for å sikre turgåerne. Stadig vekk hadde de sagt til hverandre at ”her hadde ikke Ragnhild turt å gå” og ”her hadde hun i alle fall snudd”. Det var visst ikke noen tur for de som er middels høyderedde…

 

Fra Madeira til Kanariøyene

Planen var å seile fra Madeira til Lanzarote tirsdag 27. september. Pga. mye vind, store bølger og usikre værutsikter de neste 2 døgnene valgte vi å bli noen dager ekstra på Madeira. Mannskapet måtte derfor fly hjem fra Madeira.

 

Ilhas Selvagens

Mellom Madeira og Kanariøyene ligger Ilhas Selvagens. Øygruppen består av 3 små øyer og ligger ca. 155 nm syd for Madeira. Øyene har vært et natur- og fuglereservat siden tidlig på 1970-tallet. Det er stasjonert to voktere på den største av øyene, Selvagem Grande. Med egen båt og spesialtillatelse fra portugisiske myndigheter er det mulig å besøke øyene.

 

Dette er en unik mulighet til å få besøke noen øyer helt utenfor allfarvei, tenker vi. Dessuten kunne det være fint med en stopp på turen fra Madeira til Kanariøyene. På Madeira ordnet vi med tillatelse til å stoppe på øyene i 48 timer i perioden 5.-9. oktober.

 

Overfarten

Vi seilte fra Madeira tirsdag 4. oktober. Sammen med oss gikk to svenske båter, Eos og Christina. De har også fått tillatelse til å stoppe på Ilhas Selvagens, og vi har avtalt radiokontakt på SSB hver 6. time.

 

En knapp time etter at vi kastet loss ser vi en vannfontene noen meter foran båten. Hval! Vi demper farten og venter spent på at den skal dukke opp igjen. Det kiler litt i magen. Vi har jo lest om båter som har kollidert med hval og gått ned i sammenstøtet… Den dukker opp igjen og vi får se det store, flotte dyret på nært hold. Hvalen var bare en båtlengde unna, dvs. 10-11 meter!

 

Det neste døgnet er begivenhetsløst. Det er lite vind og vi går for motor. På ettermiddagen dag to står det i loggboken:

05.10.05 – Posisjon N 30° 23’ 46’’ W 015° 50’ 60’’ – Kl. 17:05 – Kurs 158° - Logg 161 nm – Problemer med ladning av batteriene, ser ut som om Ladac laderegulatoren er i stykker.

 

Batteriene får med andre ord ikke strøm fra dynamoen på motoren. Vi diskuterer problemet. Vi tester med mer turtall og med mindre turtall. Nei, det funker ikke. Vi diskuterer feilen med Eos og Christina over SSB-radioen. Nei, de vet heller ikke hvordan vi kan fikse dette nå.

 

Ankring utenfor Selvagem Grande er uaktuelt uten strøm fra motoren. Ankervinsjen bruker for mye strøm til at vi kan risikere det. Dessuten har vi lest at ankringsforholdene er vanskelige der og at man ofte må gjøre 3-4 forsøk før ankeret sitter. Det er ingen ting å gjøre ved. I det vi seiler forbi Selvagem Grande blir vi enige om å fortsette direkte til Las Palmas, Gran Canaria. Der vet vi at vi kan få fikset det meste.

 

Det er lite eller ingen vind og det siste snaue døgnet inn mot Las Palmas går vi for motor. Ved 9-tiden om morgenen ser jeg en stor delfinflokk, den største flokken hittil på turen. Havet rundt båten formelig fråder av alle delfinene. Det må være mer enn 50 dyr. De svømmer med og mot Sedna i over en halv time. De minste delfinene gjør ordentlige hopp. Fantastisk!

 

Kanariøyene

Gran Canaria

Vel fremme i Las Palmas fikk vi ringt med han som solgte oss den ulykksalige dynamoen med Ladac regulatoren i fjor våres. Han mente den kunne være brent og fortalte Svein-Hugo hvordan han kan teste det. Testen viste at den var brent. Ja, så var det en ting til som kom med på innkjøpslisten vår…

I skrivende stund er ny dynamo og en tretrinns regulator på plass.

 

Vi har også fått tilbud på bimini og har forsøkt å bestille den. Etter to uker ga vi opp. Nå venter vi på tilbud fra en annen. Han hadde også et bedre løsningsforslag som vil dekke mer av cockpiten, så da er det nok like greit at den første leverandøren somlet!

Listen over andre små og store ting begynner å komme ned på akseptabelt nivå, men det er fortsatt en god del ting som skal i orden før vi setter kursen over Atlanteren til St. Lucia i Karibia 20. november.

 

Her i Las Palmas har vi også hatt besøk av moren til Svein-Hugo, Inger Astrid, og hans to nieser, Nora på 7 og Emma på 10. Det var ordentlig koselig å ha de her, og det så ut til at de også hadde en fin ferie her i båten. To av dagene leide vi bil og kjørte ned til Maspalomas og Playa del Ingles på sydsiden av øya. Der besøkte vi fornøyelsesparkene Palmitos Park og Aquasur. Palmitos Park er kjent for sine mange papegøyer, og har i tillegg en hel masse andre dyr der. Jentene var særlig begeistret for apekattene, ja, også papegøye-showet naturligvis! I Aquasur var det masse vannsklier. Nora og Emma er riktige badenymfer og skulle ha med onkel og tante på alle skliene. Det var skikkelig gøy for både liten og stor!

Ellers var det jo litt å ta seg til her i Las Palmas, også. Litt langt å gå til den fineste stranda, men det gjorde ingenting når bølgene var høye og badegleden stor! Dessuten var det jo butikker, parker og mye annet å se på på veien. Svein-Hugo blåste også opp gummibåten og jentene ble etter hvert flinke til å ro i marinaen rundt båten. På slutten av ferien fikk de også overtalt ”sjefene” (onkel og mormor!) til å sette på motoren. Emma er 10 år og har lov til å kjøre vår gummibåt med 5 Hk påhengsmotor, så det var stor stas. Og så var det selvsagt mye bading fra brygga ved båten. Hopping og stuping, svømming under flytebryggen til den andre siden osv. Når det ikke var fisk i syne, da. Det er nemlig litt skummelt med fisk… Vi var temmelig molefonkne når de 9 dagene var over og vi måtte vinke farvel til småjentene og mormor.

 

Vi vil seile ned til sydsiden av Gran Canaria senere denne uken. Der vil vi møte en kollega av Svein-Hugo som er på charterferie i Puerto Rico. Det blir hyggelig!

 
Ragnhild i Lisboa


Svein-Hugo i Lisboa


Tom Idar med forsyninger


Svein-Hugo heises opp i masta


Svein-Hugo sjekker VHF-antenne og rigg


Lars Michael har fått napp


Lars Michael med turens første tunfisk


Lars Michael til rors


Lars Michael renser to nye doradoer


Porto Santo


Porto Santo


Strandparty på Porto Santo


På vei fra Porto Santo


Vi tester Madeira


Svein-Hugo på Madeiras høyeste topp


Madeiras fantastiske natur


Uthogde veier


Det er høyt ned


Naturlige havbassenger


Besøk fra Norge!


På stranden i Las Palmas


Kaktusene i Palmitos Park


Emma til rors i gummibåten


Nora til rors i gummibåten