Vi har nå
ankommet Las Palmas, Gran Canaria. Med overfarten fra Portugal til Porto
Santo og videre til Gran Canaria kom endelig sydentemperaturene, og vi
storkoser oss i den delige sommervarmen.
Portugal
Turen fra
Póvoa de Varzim til Cascais ble unnagjort på 3 dagsetapper. Den første dagen
fikk vi uventet besøk. Noen forvillede småfugler på størrelse med spurv
landet på Sedna og hvilte seg en stund før de fløy videre. En liten
pjusk var så sliten stakkar at den ikke orket å la seg skremme av vårt
nærvær. Den ble sittende i cockpiten vel en halvtime og Svein-Hugo fikk tatt
noen nærbilder.
De to første
dagsetappene var det lite vind og vi gikk for motor. Den tredje dagen inn
mot Cascais fikk vi bra medvind og seilte med genakker. GØY!
Vinden økte
på utover ettermiddagen. I Frankrike revnet vi genakkeren i 11-12 m/s. Vi
har også hatt et par tilsvarende nesten-uhell senere. Det er jo så artig når
båten skyter fart… Denne gangen var vi imidlertid føre var og tok ned
lettvindsseilet når vi så 10-tallet på vindmåleren.
I stedet
seilte vi plattlens med storseilet ut til den ene siden og forseilet på
spribom til den andre. Spribommen er festet i masten og kan dras ut som et
teleskop og festes i forseilet i den andre enden. På denne måten står seilet
bedre enn om det flyr fritt.
Vi var begge
nedenunder da vi hørte et brak oppe fra dekk. Vi løp opp og så straks
hvilken ulykke som hadde inntruffet. Spribommen hadde løsnet fra løkka i
forseilet og hang i vannet med den ene enden. Hvordan kunne det skje? Det er
jo en låsemekanisme på bommen der vi fester den i forseilet.
Vi var først
pessimistiske til å få reddet bommen. Den hadde dratt seg ut i full lengde
og kreftene i vannet er store. Etter litt kaving fikk vi heldigvis reddet
bommen. Problemet var tydeligvis at løkken på forseilet som vi festet bommen
i var for stor, slik at bommen hadde klart å vri seg løs i krengningene.
Svein-Hugo fikk satt på en mindre løkke, slik at bommen ikke kunne vri seg
løs på nytt.
Da vi rundet
kappet for å seile inn mot Cascais fikk vi nok en gang føle på fallvindene
fra land. Vinden økte fra 12-13 m/s og opp i 18 m/s på noen få minutter.
Heldigvis er det lett å reve seilene på Sedna. Med storseil på rull i
masta og forseilet på rulle er det bare å sveive inn. I slike tilfeller er
undertegnede svært glad for at vi slipper å gå ut på dekk for å redde
seilene…
Kortbølgeradioen fungerer!
På veien fra
Póvoa de Varzim til Cascais fikk Svein-Hugo kortbølgeradioen (SSB) opp å
kjøre! Han avtalte per telefon daglig radiokontakt med radioamatør Joar
Kristensen i Askim kl. 09:00 UTC på 14,320 Mhz. Den første dagen hørte vi
han ikke, men på dag to kom han gjennom klart og tydelig!
Joar har
vært radioamatør i mange tiår og er litt av en ekspert på området. Han har
også fulgt flere jordomseilere via kortbølgeradioen og har god greie på
SSB-radio i seilbåt. Han har gitt oss flere nyttige tips, blant annet
angående jording. Så vi skal nok trekke litt ledninger etter hvert!
Svein-Hugo
har også fått Winlink til å fungere. Ved hjelp av et modem kan vi koble PCen
til SSB-radioen og på denne måten sende mail gjennom Winlink. Det er langt i
fra dagens bredbåndshastighet, og vedlegg, bilder etc. er fy-fy! Men mail
med ren tekst fungere bra. Det betyr at vi nå har mulighet for å sende mail
fra midt ute på havet!
Cascais
Cascais er
en forstad til Lisboa, en halvtimes tid unna med toget. Marinaen fra 1999 er
romslig og kan ta i mot mange gjestende båter, også de som er mer en tre
ganger så store som Sedna. Noen av båsene var bare helt gigantiske!
Cascais byr ellers på fine strender og et koselig sentrum med steinbelagte
gågater, mange småbutikker og koselige kafeer.
Etter noen
dager i Cascais satte vi kursen for Lisboa. 12 nm er jo bare en liten
svipptur, tenkte vi og dro utpå ettermiddagen. Den gang ei. Etter 4 nm ble
vi stoppet av en politibåt. Politimennene informerte oss om at innseilingen
til Lisboa var stengt frem til 16:40 pga. et svømmearrangement! Vi gikk
sakte utover, og mens vi ventet fikk Svein-Hugo sendt flere mailer vis
SSB-radioen.
Lisboa
Vi fikk
begge et litt ambivalent forhold til Lisboa. Folk var hjelpsomme og
hyggelige. Gamlebyen var koselig. Bygningene og de store åpne plassene i
sentrum var flotte. Men overalt var det hundebæsj. Til og med på
flytebryggene i marinaen var det hundebæsj. Og det er bare ekkelt.
I Lisboa var
det mye som skulle ordnes før overfarten til Madeira og Kanariøyene. Vi
handlet inn vann, brus, øl, melk, mel, ris, pasta og annen langtidsholdbar
mat. 4 toppede handlevogner på nærmeste Minimercado (lite supermarked)
forårsaket hysterisk anfall hos gutten i kassa. Han begynte å slå inn varene
en etter en, ga så opp og bare trykket i vei. Sjefen måtte tilkalles og han
fikk orden i registreringen. Totalbeløpet på € 202,67 ble stolt vist frem
til de andre ansatte og kundene. Vi fikk pakket varene i poser og ryggsekker
og lempet det ut på fortauet. Taxi ble praiet og vi fikk kjørt varene til
marinaen.
Det hele ble
så stuet bort i båten. Mye av drikkevarene skulle lagres i kjølsvinet. Ergo
måtte kjølsvinet vaskes først (en skikkelig møkkajobbL). Lister ble skrevet
slik at vi vet hvor vi har hva. Nå vet vi at det går 42 flasker vann á 1,5
liter, 78 bokser øl og 4 liter vin i kjølsvinet! Og i rommene under og bak
sofaen går det massevis med brus og tørrvarer. I de fulle stuerommene ute er
det også plass til 5 brett med brus.
Carlos
Vi måtte
også skaffe nye batterier før overfarten. Batteriene måtte ha samme
størrelse som de gamle for å passe inn i batterirommene. Og så ville vi jo
ikke gå ned på antall ampertimer. Vi fikk anbefalt flere butikker av gutta
på marinakontoret og brukte mye tid på å farte rundt. Fruktløst. Så fikk vi
Carlos til å hjelpe oss. Carlos er en pensjonert seilentusiast som tilbyr å
kjøre seilere rundt i byen for € 15 per time i sin Volkswagen Caravelle. På
den røde reklameplakaten med bilde av Caravellen han deler ut til seilerne
står det:
If you need help call
”Carlos” 919 868 807
One hour with driver
“15 € in the city”
Shipyard
Lock smith
Propane refill
Batteries
Navigation Charts
Super Market
Sails repair
City tours
Dentist
Taxi
etc. |
Carlos
kjørte oss til en batteriforhandler for Tudor som han får rabatt hos. De
hadde rett størrelse og 4 batterier på lager med + og – polene på rett sted.
Eneste minuset var at vi måtte på ned fra 115 Ah til 110 Ah per batteri, men
det kan vi leve med. Batteriene ble lempet inn i Caravellen og kjørt ned til
båten. Svein-Hugo byttet ut batteriene på et par timer.
Carlos tok
oss også med til en dagligvaregrossist mens vi ventet på at batteributikken
skulle åpne etter siestaen. Vi fikk supplert med enda mer vann, brus, vin og
mat.
Vi må
innrømme at vi var litt skeptiske til Carlos’ tilbud i begynnelsen. Men
etter rundturen med Carlos, angrer vi bare på at vi ikke tok i mot tilbudet
med en gang. Vi vil gjerne få anbefale han på det varmeste til andre båtfolk
som kommer til Lisboa.
Metalman
Svein-Hugo
har lenge gått med planer om å få laget et lite baugspyd på Sedna.
Genakkeren festes foran rulla til forseilet. Nedhalet til genakkeren (tauet
som holder genakkeren nede) sliter mot navigasjonslysene som også er festet
foran rulla til forseilet. Med et lite baugspyd unngår vi dette problemet.
Gutta på
marinakontoret i Lisboa ringte til ”Metalman” Manuel Marques. Han kom og
snakket med Svein-Hugo om hva vi ønsket oss. Dagen etter kom han tilbake med
det ferdige baugspydet, inklusive et par forbedringer han hadde tenkt ut
selv, og festet det. Vi betalte den avtalte prisen på € 150 og er
storfornøyde med arbeidet han har gjort.
Seiler du
sydover og planlegger å få gjort metallarbeid på båten? Vi anbefaler å
kontakte ”Metalman” Manuel Marques på 914 578 587.
Bursdagsfeiring i Cascais
Etter vel en
uke i Alcantara Marina i Lisboa seilte vil tilbake til Cascais. Der lå vi
først et par døgn på anker for å få testet de nye batteriene. De fungerer
utmerket!
Vi møtte
mange nordmenn i Cascais. På det meste lå det 7 norske båter for anker og 2
inne i marinaen!
Mandag 12.
september startet vi dagen med gaveutdeling til bursdagsgutten.
Etter en
lang og deilig frokost tok vi ankeret og seilte inn i marinaen. Storflagging
ble hengt opp og utpå ettermiddagen kom Tom Idar, Veronika og Lars Michael.
De skulle være med på overfarten til Madeira og Kanariøyene. Vi feiret
bursdagen til Svein-Hugo og de nyankomne gjestene med god mat (en Sedna!) og
drikke.
Overfarten
Onsdag 14.
september kl. 11:15 satte vi kursen for Porto Santo, den første av øyene i
Madeiraøygruppen. Vi regnet med å bruke 4-5 døgn på den drøyt 500 nm lange
strekningen.
Overfarten
forløp uten de helt store hendelsene. Vi hadde mye bra seilvind og hjalp til
med motoren bare en sjelden gang imellom. Delfiner besøkte oss flere ganger
på turen over og en månefisk fikk vi også se.
Med Lars
Michaels nyinnkjøpte havfiskestang, medbragte snelle og lånte fiskekroker
med rosa blekkspruter (tusen takk, Tomm!), fikk vi prøve fiskelykken for
første gang på turen. Og vi måtte ikke vente lenge! Allerede første
ettermiddagen fikk vi napp. Bare så synd at fisken glapp…
Neste morgen
var fiskelykken der; to doradoer ble halt opp med kort mellomrom! Og litt
senere på formiddagen fikk vi en tunfisk. Det ble fiskemiddag den dagen –
sjelden smaker vel noe så godt som selvfisket fisk ute på havet!
To dager
senere fikk vi to doradoer til – nok et deilig fiskemåltid!
Tredje dagen
var sjøen rolig og det var mulig å legge inn en badepause på 4000 m dyp!
Gutta slang seg uti med genakkerfallet og forsøk på Tarzan-jodling.
Vi nådde
Porto Santo søndag 18. september kl. 02:45 etter 3 døgn 15 timer og 30
minutter. Gjennomsnittsfarten var over 5,8 knop. Det var vi svært fornøyde
med, og etter å ha kastet anker utenfor stranden i Porto Santo fikk vi en
velfortjent ankerdram.
Madeiraøyene
Porto Santo
Porto Santo
ligger ca. 40 nm nordøst for Madeira og er en vulkanøy. Øya er 50
kvadratkilometer stor og har en befolkning på i underkant av 4 500
innbyggere. Det høyeste fjellet er Pico do Facho som strekker seg 517 meter
over havet. I motsetning til frodige Madeira er Porto Santo tørr og gold med
et ørkenliknende landskap.
Porto Santo
er kjent for sine flotte sandstrender og Madeiras innbyggere har gjerne
feriehuset sitt her.
På Porto
Santo var vi skikkelige turister og ble med en buss rundt øya. Den stoppet
10-15 minutter ved 4-5 utsiktspunkter underveis og vi fikk et godt overblikk
over denne golde, men sjarmerende lille øya.
Vi traff
igjen flere kjente båter og ble også kjent med nye båter. Bonanza er en
norsk båt med 4 gutter i tyveårene. De inviterte alle skandinavene til
grillparty på stranden. Det var så hyggelig at vi måtte utsette avreisen til
Madeira med en dag…
Frodige
Madeira
Tom Idar og
Veronika valgte å gå i land på Porto Santo og ta fergen til Madeira for å
komme seg raskere dit. Vi var derfor tre om bord på turen fra Porto Santo
til Quinta do Lorde på Madeira.
Madeira er
den mest kjente av øyene i øygruppen. Den ligger 1 000 km fra Lisboa og 500
km fra Afrika. Øya er 741 kvadratkilometer stor og har en befolkning på
rundt 255 000 innbyggere. Det høyeste fjellet er Pico Ruivo på 1 861 m.
Madeira er kjent for sitt frodige og ville landskap. Det er mange
turmuligheter på øya, fra de enkleste rutene langs levadaer til de mer
ekstreme fjellvandringene.
På Madeira
leide vi bil og kjørte rundt på øya. Høydepunktet for Svein-Hugo og Lars
Michael var da de gikk en av de tøffere rutene Madeira har å by på. Jeg
satte de av ved starten av løypa, der de begynte turen med å gå opp på
Madeiras høyeste fjell, Pico Ruivo (1 861 m). Siden gikk de ned dalen og opp
på Pico das Torres. Videre bar det ned igjen før de klatret opp på øyas nest
høyeste topp, Pico do Areeiro, der jeg møtte de med bilen. Turen tok 3,5
timer og det var to slitne gutter som tok seg en velfortjent øl på kafeen.
De fortalte
om stier som var hogd inn i fjellsidene. Gjerdene, der det var gjerde, var
av seilbåttypen og ikke like stødige hele veien. Stupene gikk flere hundre
meter rett ned. Et sted måtte de skli nedover på rumpa fordi stien gjorde en
90 graders sving ved bunnen av skrenten. Greide man ikke svingen, var det
flere hundre meter fritt fall. Der var det ingen gjerder for å sikre
turgåerne. Stadig vekk hadde de sagt til hverandre at ”her hadde ikke
Ragnhild turt å gå” og ”her hadde hun i alle fall snudd”. Det var visst ikke
noen tur for de som er middels høyderedde…
Fra Madeira
til Kanariøyene
Planen var å
seile fra Madeira til Lanzarote tirsdag 27. september. Pga. mye vind, store
bølger og usikre værutsikter de neste 2 døgnene valgte vi å bli noen dager
ekstra på Madeira. Mannskapet måtte derfor fly hjem fra Madeira.
Ilhas
Selvagens
Mellom
Madeira og Kanariøyene ligger Ilhas Selvagens. Øygruppen består av 3 små
øyer og ligger ca. 155 nm syd for Madeira. Øyene har vært et natur- og
fuglereservat siden tidlig på 1970-tallet. Det er stasjonert to voktere på
den største av øyene, Selvagem Grande. Med egen båt og spesialtillatelse fra
portugisiske myndigheter er det mulig å besøke øyene.
Dette er en
unik mulighet til å få besøke noen øyer helt utenfor allfarvei, tenker vi.
Dessuten kunne det være fint med en stopp på turen fra Madeira til
Kanariøyene. På Madeira ordnet vi med tillatelse til å stoppe på øyene i 48
timer i perioden 5.-9. oktober.
Overfarten
Vi seilte
fra Madeira tirsdag 4. oktober. Sammen med oss gikk to svenske båter, Eos
og Christina. De har også fått tillatelse til å stoppe på Ilhas
Selvagens, og vi har avtalt radiokontakt på SSB hver 6. time.
En knapp
time etter at vi kastet loss ser vi en vannfontene noen meter foran båten.
Hval! Vi demper farten og venter spent på at den skal dukke opp igjen. Det
kiler litt i magen. Vi har jo lest om båter som har kollidert med hval og
gått ned i sammenstøtet… Den dukker opp igjen og vi får se det store, flotte
dyret på nært hold. Hvalen var bare en båtlengde unna, dvs. 10-11 meter!
Det neste
døgnet er begivenhetsløst. Det er lite vind og vi går for motor. På
ettermiddagen dag to står det i loggboken:
05.10.05 –
Posisjon N 30° 23’ 46’’ W 015° 50’ 60’’ – Kl. 17:05 – Kurs 158° - Logg 161
nm – Problemer med ladning av batteriene, ser ut som om Ladac
laderegulatoren er i stykker.
Batteriene
får med andre ord ikke strøm fra dynamoen på motoren. Vi diskuterer
problemet. Vi tester med mer turtall og med mindre turtall. Nei, det funker
ikke. Vi diskuterer feilen med Eos og Christina over
SSB-radioen. Nei, de vet heller ikke hvordan vi kan fikse dette nå.
Ankring
utenfor Selvagem Grande er uaktuelt uten strøm fra motoren. Ankervinsjen
bruker for mye strøm til at vi kan risikere det. Dessuten har vi lest at
ankringsforholdene er vanskelige der og at man ofte må gjøre 3-4 forsøk før
ankeret sitter. Det er ingen ting å gjøre ved. I det vi seiler forbi
Selvagem Grande blir vi enige om å fortsette direkte til Las Palmas, Gran
Canaria. Der vet vi at vi kan få fikset det meste.
Det er lite
eller ingen vind og det siste snaue døgnet inn mot Las Palmas går vi for
motor. Ved 9-tiden om morgenen ser jeg en stor delfinflokk, den største
flokken hittil på turen. Havet rundt båten formelig fråder av alle
delfinene. Det må være mer enn 50 dyr. De svømmer med og mot Sedna i
over en halv time. De minste delfinene gjør ordentlige hopp. Fantastisk!
Kanariøyene
Gran Canaria
Vel fremme i
Las Palmas fikk vi ringt med han som solgte oss den ulykksalige dynamoen med
Ladac regulatoren i fjor våres. Han mente den kunne være brent og fortalte
Svein-Hugo hvordan han kan teste det. Testen viste at den var brent. Ja, så
var det en ting til som kom med på innkjøpslisten vår…
I skrivende
stund er ny dynamo og en tretrinns regulator på plass.
Vi har også
fått tilbud på bimini og har forsøkt å bestille den. Etter to uker ga vi
opp. Nå venter vi på tilbud fra en annen. Han hadde også et bedre
løsningsforslag som vil dekke mer av cockpiten, så da er det nok like greit
at den første leverandøren somlet!
Listen over
andre små og store ting begynner å komme ned på akseptabelt nivå, men det er
fortsatt en god del ting som skal i orden før vi setter kursen over
Atlanteren til St. Lucia i Karibia 20. november.
Her i Las
Palmas har vi også hatt besøk av moren til Svein-Hugo, Inger Astrid, og hans
to nieser, Nora på 7 og Emma på 10. Det var ordentlig koselig å ha de her,
og det så ut til at de også hadde en fin ferie her i båten. To av dagene
leide vi bil og kjørte ned til Maspalomas og Playa del Ingles på sydsiden av
øya. Der besøkte vi fornøyelsesparkene Palmitos Park og Aquasur. Palmitos
Park er kjent for sine mange papegøyer, og har i tillegg en hel masse andre
dyr der. Jentene var særlig begeistret for apekattene, ja, også
papegøye-showet naturligvis! I Aquasur var det masse vannsklier. Nora og
Emma er riktige badenymfer og skulle ha med onkel og tante på alle skliene.
Det var skikkelig gøy for både liten og stor!
Ellers var
det jo litt å ta seg til her i Las Palmas, også. Litt langt å gå til den
fineste stranda, men det gjorde ingenting når bølgene var høye og badegleden
stor! Dessuten var det jo butikker, parker og mye annet å se på på veien.
Svein-Hugo blåste også opp gummibåten og jentene ble etter hvert flinke til
å ro i marinaen rundt båten. På slutten av ferien fikk de også overtalt
”sjefene” (onkel og mormor!) til å sette på motoren. Emma er 10 år og har
lov til å kjøre vår gummibåt med 5 Hk påhengsmotor, så det var stor stas. Og
så var det selvsagt mye bading fra brygga ved båten. Hopping og stuping,
svømming under flytebryggen til den andre siden osv. Når det ikke var fisk i
syne, da. Det er nemlig litt skummelt med fisk… Vi var temmelig molefonkne
når de 9 dagene var over og vi måtte vinke farvel til småjentene og mormor.
Vi vil seile
ned til sydsiden av Gran Canaria senere denne uken. Der vil vi møte en
kollega av Svein-Hugo som er på charterferie i Puerto Rico. Det blir
hyggelig! |