Reisebrev II - Juli 2005:
Helgoland - Nederland - Belgia - Frankrike

Forrige reisebrev ble skrevet i Tönning i strålende solskinn. Siden den gang har det vært langt mellom shorts-dagene. Bortsett fra et par dager innimellom har temperaturene stort sett holdt seg under 20 °C. Kanskje det er noen hjemme i Norge som skulle ønske seg slike temperaturer etter flere uker med over 30 °C? Nå er vi ankommet Cherbourg i Frankrike og ser ut til å ha kommet inn i et høytrykksområde – nå er det shorts på tredje dagen!

Vi har opplevd en hel del de siste ukene. Reisebrevet handler i korte trekk om nervøs innseiling, grunnstøting, sykehusbesøk, Amsterdam by night, løft av båt, tauing av trimaran, møte med kjente, bra seilas, revning av seil og feiring av Frankrikes nasjonaldag.

   

Helgoland (27.-28.06.05)

Fra Tönning seilte vi over til Helgoland, en tur på 40 nm. Helgoland er en øy full av tax-free-butikker. De ligger på rekke og rad fra gjestehavna og bort til sentrum, der det også finnes et par klesbutikker, matbutikker, puber etc. Dette kalles ”nedebyen”. For å komme fra ”nedebyen” til ”oppebyen” kan man ta en heis fra sentrum, eller man kan gå på gangveiene som fører til toppen av øya. Der er det flott utsikt utover havna og havet i alle retninger. De fleste bolighusene er i ”oppebyen”.

 

Nederland (29.06.-08.07.05)

Etter et drøyt døgn på Helgoland satte vi kursen mot Nederland for å gå på kanalene. Svein-Hugo og jeg hadde begge lest ”Krig” av Knut Nærum før vi seilte til Nederland. Boken handler om opptaktene til og krig mellom Nederland og Norge i 2005. Det starter med at en norsk skøyteløper faller og drar med seg en nederlender i fallet som dermed ikke vinner gull. Videre er det flere hendelser mellom Norge og Nederland som til slutt fører til at ”noen” drar ut proppen av de nederlandske dikene. En artig bok som vi kan anbefale.

Vi hadde lest oss til (ikke i ”Krig”, men i ”Cruising guide to the Netherlands”) at vi kunne gå inn på kanalsystemet ved Lauwersoog som ligger bak øya Schiermonnikoog helt nord i Nederland. Denne innseilingen er bare mulig å benytte i fint vær og helst på høyvann, da det er svært langgrunt med bevegelige sandbanker i området. Vi hadde noen store dønninger aktenfor tvers, dvs. bølger som kom inn på skrå bak båten, men vurderte det til trygt å gå inn. Vi fulgte bøyerekken innover mot Lauwersoog og hadde Schiermonnikoog om babord side av båten. Om styrbord så vi at sjøen begynte å bryte på utsiden av bøyerekken. Det føltes litt skummelt og ga en litt nervøs stemning om bord å se dønningene bryte på utsiden av oss.

I Nederland var planen å følge den såkalte ”Stande Mastroute” fra Lauwersoog til Vlissingen. På denne måten ville vi slippe å legge ned masten. Underveis er det flere sluser og mange bruer som må åpnes. Disse har åpningstider som gjør at vi stort sett må gå på dagen.

 
Nervøs kaptein gjennom Dokkum


Svein-Hugo i Sixhaven


Lange bruer i Nederland


Amsterdam by night - sliten kaptein


Rotterdam


Yet another sluiz


Løfting av båt i Strijensas


Problemanoden


Tauing av trimarar


Kristian til rors


Ragnhild i vaskeriet i Dieppe


På vei ut fra Dieppe


Ute av tåka rett før Cherbourg


Ha det, Kristian


Ragnhild i Cherbourg

 

Lauwersoog – Amsterdam

Den første ettermiddagen på kanalene gikk vi fra Lauwersoog til Dokkum. Her fikk vi oss en aldri så liten kalddusj. Vi var nedi bunnen flere ganger og måtte holde oss midt i kanalen. I Dokkum måtte vi legge til for natten – vi var midt i mellom 2 bruer som begge var stengt til neste morgen. Nederlenderne ropte ”2 meters – no problem”. Vi forsøkte å legge til, men ble stående fast i mudderet. Etter å ha kommet løs forsøkte vi på nytt et annet sted. Her ropte nederlenderne ”5 meters – no problem”. Det viste seg at det var 1,5 meter dypt der. Vi endte opp med å legge oss utenpå en større båt for natten, noe som ikke var helt lov. Stemningen om bord var ikke på topp den kvelden. Vi ble enige om å gå tilbake til Lauwersoog neste morgen, og så heller forsøke å gå inn på kanalsystemet lenger sør ved Den Helder.
Morgenen etter gikk Svein-Hugo og faren hans for å finne noen som visste litt mer om kanalsystemets dybder. De fikk et telefonnummer til Prov Friesland, et halvoffentlig kontor for kanalene i området. Vi fikk vite at maksimumsdybden var 1,80 meter gjennom Dokkum. Sedna stikker ca. 1,90 meter, og kanskje så mye som 1,95 nå når vi er lastet for langtur. Det skulle imidlertid være mye vann i kanalene for tiden og mannen fra Prov Friesland mente det skulle gå greit uten at han ville garantere noe. I og med at vi allerede var midt i området, fant vi ut at vi like gjerne kunne fortsette gjennom Dokkum. Vi ble forsikret at det bare var mudder på bunnen, og så kanskje en og annen sykkel… Vi seilte derfor saaakte gjennom Dokkum. Så sakte at det ble litt for mye for en nederlender i motorbåt som ga oss fingeren da han kjørte forbi oss. Er det rart det blir krig?!

For andre som har lyst til å seile på kanalene i Nederland, kan vi nevne at ruten vår frem til Amsterdam var Lauwersoog – Dokkum – Leeuwarden – Sneek (en liten omvei på 2-3 nm, men vel verdt et besøk) – Lemmer – over sjøene Ijsselmeer og Markermeer til Amsterdam. I Amsterdam hadde vi fått anbefalt havnen Sixhaven. Den ligger om babord når man seiler inn fra Markermeer, under 1 nm etter at man har passert Oranjesluizen.
I Sixhaven presser de inn båtene etter mottoet ”det er alltid plass til en til”, noe som betyr at man må regne med å flytte båten for å slippe ut en annen. Men alle ligger trygt og godt, det er strøm og vann og bra fasiliteter. Det er 5 minutter å gå til kaia for å ta fergen over til jernbanestasjonen i Amsterdam sentrum. Denne er gratis (vi fant i alle fall ikke ut hvor man kunne betale…) og går ca. hvert 5. minutt.

I Sneek, på vei til Amsterdam, måtte Hugo oppsøke lege. Han hadde fått en betennelse på øyet et par dager tidligere og det så ikke bra ut. Legen skrev ut en resept på en salve.
På vei over Markermeer til Amsterdam var det min tur. Det tunge lokket til kjøla klappet igjen over håndleddet mitt. Ikke godt. Svein-Hugo var redd noe var brukket. Han la på kalde omslag og jeg fikk beskjed om å sitte med armen høyt.
Stemningen stod ikke i taket da kapteinen foreslo at den enøyde og den enarmede kunne ta oppvasken etter at han hadde laget middag. Det var bare han selv som syntes det var morsomt.

Etter to dager i Amsterdam var øyet til Hugo verre og armen min var heller ikke noe å skryte av. Vi tok derfor turen til sykehuset. Her ble vi tatt svært godt vare på. Øyet ble undersøkt av en lege på akuttmottaket, før Hugo ble henvist videre til en spesialist på sykehuset. Han fikk salve og lapp på øyet med beskjed om å komme igjen dagen etter. Legen kunne da konstatere at det var en betennelse som ville gå over.
Håndleddet mitt ble også undersøkt på akuttmottaket før jeg ble sendt til røntgen. Det var heldigvis ikke brukket, bare kraftig forslått. I dag, 2 uker senere, kjenner jeg nesten ikke noe til det.
For andre som skal feriere i Europa har jeg lyst til å nevne at de ble kjempeglade på sykehuset da vi begge kunne vise frem Europeisk Helsetrygdekort (bestilles på www.trygdeetaten.no). Det var det eneste reiseforsikringsbeviset sykehuset godtok og minsket papirarbeidet deres betraktelig. Vi betalte ikke engang egenandel og regningen blir sendt til Trygdeetaten hjemme. Med andre reiseforsikringer ville vi selv måtte ha betalt regningen og så fått igjen pengene av forsikringsselskapet.

I Amsterdam gikk Hugo av Sedna. Han skaffet seg hotellrom for å få en natt ekstra og flybilletter hjem til dagen etter.

 

Amsterdam by night og kanalen til Vlissingen

Vi skulle seile videre sydover på kanalene til Vlissingen. Den raskeste veien gjennom Amsterdam for en seilbåt (uten å legge ned masten) er å gå Westerkanaal. Dette er en rute med 1 sluse og 14 bruer som må åpnes. Den er derfor bare åpen på natten og man må seile i konvoi. Vi seilte til oppsamlingsstedet for nattens konvoi tidlig på kvelden. Der traff vi et hyggelig nederlandsk ektepar fra Middelburg, 4 nm nord for Vlissingen som var vårt mål i Nederland. Vi fikk mange nyttige tips for nattens tur på kanalen og den videre seilasen ned til Vlissingen. De hadde seilt med hurtigruten Kong Olav tur-retur Bergen – Kirkenes i 1996 og liker Norge svært godt.

Kl. 01:30 kom den nordgående konvoien gjennom bruen og vår sørgående kunne starte turen gjennom Amsterdam by night. Når vi var gjennom den første bruen og den var lukket, satte bru-betjenten seg på mopeden og kjørte av gårde for å åpne neste bru. Det tok derfor over 2 timer å komme gjennom alle bruene.
Det var ca. 10 båter med i konvoien. Vi fikk høre at det kan være opp til 30 båter. Med tanke på hvor tett bruene ligger, kan vi lett forestille oss at det kan bli noe kaotisk.

Kl. 03:50 var vi ved Schiphol-bruene. Den er åpen fra 05:00 til 05:30. Vi fikk spist litt og tatt en time på øyet, før det bar videre gjennom bruen og langs med Schiphol-flyplassen. Syd for Amsterdam ligger kanalene høyere enn landskapet. Vi så derfor ned på området for flyplassen fra båten.
På grunn av konvoien venter sluse- og bru-vokterne med å åpne til alle er ankommet, også etter at ruten gjennom Amsterdam er gjennomført og konvoien er avsluttet. Ved Gouda kom vi 10 sekunder for sent til 10:13-åpningen av jernbanebroen. Neste var 13:13. Ganske ergerlig når vi kunne ha rukket det med god margin om bru- og sluse-vokterne hadde sluppet oss gjennom etter som vi ankom, evt. i to puljer etter hurtighet. Det positive er vi fikk hvilt og spist litt før vi seilte videre.

I Dordrecht fikk vi en ny pause frem til ”Spoorhefbrug en verkeersbrug Dordrecht” åpnet. Her la vi oss utenpå en nederlandsk seilbåt i tre av typen som har flat bunn og to kjøler hengende på sidene av båten. Når de seiler blir kjølen på le side senket ned vannet. Gutta om bord hadde vært i Rotterdam og skulle seile natten gjennom til Antwerpen, der båten skulle leies ut dagen etter. En av gutta om bord hadde vært med og seilt den norske seilskuta Sørlandet i Cutty Sark-seilasen for et par år siden. De hadde vunnet seilasen for første gang siden 70-tallet, og han var tydelig stolt av å ha vært med på denne bragden!

Den siste timen av en svært lang dag, fikk vi en ny bekymring. Motoren ga fra seg en ny ulyd. Svein-Hugo hadde frem alt nede for å komme til motoren fra alle kanter, mens jeg stod til rors. Han kom etter hvert frem til at lyden måtte komme fra propellen eller akslingen, og gjettet på at det hadde noe med sinkanoden å gjøre. Vi kom frem til Strijensas ved halv nitiden på kvelden.

 

Løft av båt og tauing av trimaran på vei til Vlissingen

Dagen etter fikk vi løftet båten. Det viste seg at sinkanoden på akslingen hadde løsnet. Svein-Hugo festet den med ny skrue og lim – nå burde den holde en stund! Vi satte så kurs for Vlissingen.

På veien skulle vi under to bruer med sluser. Minimumshøyden på bruen ved Volkeraksluizen er 19 meter og bruen ved Krammersluizen er 18,3 meter. Vi målte fra vannflaten og opp til rekka og kom på ca. 2 meter. I følge papirene til båten er masten 13,9 meter. Men er det målet på standardmasten til båten, eller den forhøyede masten vi har? Vi la på en meter for sikkerhets skyld og 20 cm for vindmåler m.m. som er festet i toppen av masten. Vi kom frem til at bruer over 17,5 meter burde gå greit. Det var allikevel en nervøs kaptein som stod til rors under bruene. Det er utrolig vanskelig på bedømme høyden på masten i forhold til brua når du er om bord og det ser virkelig ut som om masten skal gå i bruen. Men det gikk jo selvsagt helt smertefritt!

3 nm før Veere tok vi igjen en trimaran som hadde mistet roret. Det blåste 10-14 m/s og de hadde problemer med å holde båten på kurs med en liten påhengsmotor. Vi fikk slengt over et tau og slepte de inn til Veere. Der traff vi på en båt fra kystvakten. Det viste seg at trimaranen hadde kalt opp kystvakten og bedt om hjelp, uten å gi beskjed om at de ble tauet av oss. Kystvakten hadde derfor lett etter de på feil sted og var ikke veldig blide da de fant oss.
Vel fremme i Vlissingen viste loggen 52,6 nm. På en dag hadde vi altså hatt båten på land og seilt over 50 nm hvorav vi hadde 3 mil med en trimaran på slep!

 

Belgia og Frankrike (08.-17.07.05)

Fra Vlissingen gikk turen videre innom Oostende i Belgia før vi ankom Calais i Frankrike. Her møtte vi Kristian, en kollega av Svein-Hugo, som skulle være med oss noen dager. Etter en avslappende dag i Calais satte vi kursen for Bolugne, der vi traff på kjente fra Aker Brygge, Ingvild og Leif i Carisma. De er på vei til Kanariøyene langs samme rute som oss. Planen deres er å overvintre på Kanariøyene for så å gå over til Azorene, Stor Britannia og hjem til Norge neste vår/sommer. Det er hyggelig å treffe kjente på tur!
Vi gikk sammen til Dieppe dagen etter, og fikk utvekslet erfaringer og videre planer over en ankerdram der.
På vei til Dieppe hadde vi kanskje turens hittil beste seilas. Plattlens med genaker og storseil det meste av veien i 7-9 m/s. Etter hvert blåste det opp i kastene og vinden varierte fra 7-12 m/s. Det ble for mye for genakeren og vi fikk 3 revner i seilet fordi vi var for sene med å ta det ned… Men det var moro så lenge det varte!
(Plattlens er når man seiler med vinden rett i ryggen og har forseilet til den ene siden og storseilet til den andre. Genaker er et større og letter seil enn det normale forseilet).

Fra Dieppe dro vi i Sedna videre til Cherbourg – godt å få gjort unna noen mil (107,6 nm) med ekstra mannskap! For å utnytte medstrømmen startet vi sent på ettermiddagen for å seile om natten og komme inn på formiddagen. Det var mye tåke og svært dårlig sikt, og vi gikk på radaren hele veien. På kvelden hektet Kristian og jeg en fiskebøye. Den fosset etter oss, men slapp taket når vi sakket på farten. Senere på natten må vi også ha hektet i noe tau og tang. Svein-Hugo kjørte båten bakover og fremover igjen for å få det løs, og etter en stund hadde vi normal fart gjennom vannet igjen.
Ca. 1 time før innseilingen til Cherbourg seilte vi plutselig ut av tåka og fikk strålende solskinn fra knall blå himmel – herlig!

Vi ankom Cherbourg torsdag 14. juli – Frankrikes nasjonaldag. Dette ble behørig feiret med et fantastisk fyrverkeri på kvelden, og vi hadde fantastisk utsikt til fyrverkeriet fra cockpiten i båten. Det er også Tall-ship-race i byen disse dagene (Christian Radich er her) og stor festival i byen med tivoli, boder med alt mulig rart og gratis prøvesmaking av vin, Cognac, Calvados, ost og pølser m.m. fra flere produsenter. Det er med andre ord nok å ta seg til her i byen!

Kristian gikk av Sedna på ettermiddagen første dagen her i Cherbourg etter 4-5 dager om bord, og fikk dessverre ikke med seg prøvesmakingsrunden vi hadde dagen etter. Vi håper du rakk Tour de France-etappen, Kristian, og at Hushovd gjorde det bra.

Her i Cherbourg har vi truffet et svensk par på vei hjem fra sin Karibien-tur, Anna og Martin i Mare fra Linköping (se www.sailing-mare.com for deres reisedagbok). Vi har forresten truffet hverandre før. Anna er meteorolog og var om bord i båten vår for å lese og tyde meldingene på værfaksen vår i Farsund i fjor. Den gangen var både Mare og Sedna på vei til Skottland og Caledonien-kanalen.
Nå fikk vi mange tips om bra havner nedover Europa og i Karibien. De fortalte også om sardin- og vin-festivaler i Portugal, prøvesmaking av Portvin i Porto, karneval i Trinidad Tobago m.m. Det ser ut til av vi har mye å se frem til!

Når jeg skriver dette har jeg akkurat vært oppe og tatt bilder av Svein-Hugo som har badet under båten. Han ville sjekke om det fortsatt hang tau og tang i propellen etter turen hit. Og det gjorde det – iført badebukse, dykkermaske & snorkel og med letherman i hånda fikk han litt av en fangst! Dette var for øvrig turens første bad – vi har hørt rykter om hetebølge i Spania og regner med at det snart blir mange flere dukkerter!

I morgen tidlig seiler vi videre til Guernsey, en av kanaløyene mellom Frankrike og England. Etter å ha sett mange Bergerac-episoder på Detektimen på NRK1, ville jeg nok aller helst ha seilt til Jersey, men dit er det litt mer tungvint å komme seg. Guernsey ligger på veien og skal være like fin som Jersey, så da blir det sikkert like bra.