Det er 25. juni i dag og den første måneden er snart forbi. Vi er i Tönning ved Eider i Tyskland. Jeg har rigget meg til på dekk under solseilet for å skrive en liten reiserapport.

Det er nå 3 uker siden avskjedsfesten med venner og kollegaer i Oslo og 2 uker siden familiefesten i Langesund. Ja, faktisk har vi bare vært på tur i 10 dager! Likevel føles det som om vi har vært borte mye lenger.

Vi seilte fra Oslo mandag 6. juni kl. 18. På brygga stod Tom Idar og Mette, Ola, Håvard, Martin og Harald og så oss vel av gårde. Med storflagging, fotografering, tuting i horn og vinking følte vi at vi fikk en flott avskjed og utseiling fra Oslo.

Første stopp på turen var Langesund. Her ville vi være noen dager for å treffe gamle venner av Svein-Hugo og holde en avskjedsfest for familien.

Her må jeg få komme med en liten digresjon rundt gjesteplassene i Langesund. Eller mangelen på slike. Dessverre har Bamble kommune og Grenland Havnevesen (kommunen sier det er havnevesenets ansvar og omvendt) ingen gjesteplasser for båter som Sedna i Langesund. Sedna stikker 2 meter og har anker med kjetting i baugen. Bak har hun bare et lite kaffe-anker. Vi må derfor ligge med akterenden inn, og da vil roret gå ned i bunnen.

Inntil kommunen og havnevesenet kan komme til enighet om hva som skal gjøres, er gjestehavnen i Langesund belagt av fiske- og slepebåter som jager vekk gjestende fritidsbåter.

Løsningen for vår del ble hjelp fra gode venner. Per, en gammel venn av Svein-Hugo, tilbød oss å ligge på brygga hans litt lenger ut i sundet. Per ordnet med strøm og vann og vi fikk en bra plass til Sedna. Vi vil gjerne få rette en stor takk til Per for all hjelp!

Søsteren til Svein-Hugo, Hilde, og hennes familie åpnet hus og hage for vår avskjedsfest. Med tilreisende familie og venner fra Bø i Telemark, Skien, Stathelle, Oslo, Vestby og Stavanger ble det en hyggelig (og litt vemodig) markering med de fleste av våre nærmeste. Heldigvis ser vi flere av de underveis. Allerede i Kiel vil faren til Svein-Hugo, Hugo, mønstre på.

Planen var å seile fra Langesund tirsdag 14. juni retning Sverige. Det satte været en effektiv stopper for. Sterk kuling med opptil 16 m/s fra sydvest og baugen liggende mot nordvest på grunt vann ga store bevegelser i båten. Det var mektige krefter i sving og vi la etter hvert 9 tamper i land. Vinden økte på og bevegelsene ble verre. En av fortøyningsringene på brygga ble røsket løs, og flere av tauene stod i fare for å ryke tvert av. Vi så ingen annen utvei enn å forsøke å komme oss ut i sundet og finne en mer beskyttet plass. Med vinden fra sydvest ville den ta tak i masten og svinge baugen ut mot sundet. Problemet var bare hvordan vi to skulle klare å løsne de tre siste tampene på likt. Heldigvis kom Hugo oss til unnsetning. Han kunne også ta med de tauene vi måtte la ligge igjen på brygga. Vel ute i sundet kunne vi puste ut og i gjestehavnen fant vi oss en plass utenpå en av fiskebåtene.

Dagen etter var det sol fra blå himmel. Vinden kom fra sørøst med 2-3 m/s. Endelig kunne den store turen begynne! Onsdag 15. juni kl. 12:30 la vi fra kai i Langesund. Ved ti-tiden på kvelden kastet vi anker og lå på svai i Gluppô etter 62 nm for motor. Nå var vi i gang!

Turen videre gikk til Marstrand rett nord for Göteborg og derfra videre til Grenaa i Danmark. I Kattegat ble vi overrasket av kuling som varte de siste 7 timene inn til Grenaa. Det var aldri fare på ferde, men vi var rimelig slitne da vi ankom Grenaa ved ti-tiden på kvelden etter 16 timer på sjøen. Det var jo denne typen vær vi for enhver pris ville unngå! Men da får vi lære oss å følge litt bedre med på værfaksen… Vi hadde jo faktisk fått inn et kulingvarsel i løpet av ettermiddagen!

Fra Grenaa bar det videre sørover gjennom Lille-Belt i Danmark til Laboe utenfor Kiel i Tyskland. Her ble vi liggende i tre dager. Hugo kom med Kiel-fergen fra Oslo og mønstret på onsdag. Torsdag startet vi på Kiel-kanalen (Nord-Ostsee-Kanal fra Kiel til Brunsbüttel ved Elbe). Halvveis i kanalen tok vi av inn i Giesel-kanalen og videre i Eider-kanalen for å gå til Tönning som vi hadde fått sterkt anbefalt.

Tönning er en idyllisk liten by her ved utløpet av Eider. Vi har fått anvist plass helt innerst i kanalen som går inn i byen. Da vi ankom var det høyvann. I går kveld var vannet sunket over 3 meter og vi stod med kjølen og roret i mudderet! Det som tidligere på dagen var en koselig kanal, var nå et eneste mudderlandskap der småbåtene lå på land med fortøyningstau i taljer med lodd på bunnen. I kveld vil det synke på nytt for igjen å stige utpå natten.

I morgen tidlig (04:30 pga. tidevannet!) er planen å starte ferden ut til Helgoland.