Bakgrunn
Svein-Hugo har alltid drømt om jordomseiling. Med en far som er los har han bestandig hatt en sterk nærhet til sjølivet. I Langesund seilte han brett og drev butikk for seilbrettutstyr på slutten av 80-tallet. Etter det tok han sivil ingeniør utdanning i Edinburgh, og i dag jobber han som konsulent i IT-selskapet Component Software Norge AS.
Selv har jeg vokst opp som landkrabbe med hytte på fjellet. Først i voksen alder har jeg for alvor prøvd meg på sjølivet. Etter 5 år i Tyskland som au-pair, lærling og regnskapsfører, har jeg de siste årene jobbet som prosjektleder ved IT-avdelingen på Oslo Børs. Samtidig utdannet jeg meg til Bachelor of Management på BI.
Vi møttes for 3-4 år siden da Svein-Hugo var leid inn på et av børsens IT-prosjekter. Det tok ikke lang tid før han begynte å snakke om jordomseiling. Lysten til å reise rundt i verden, besøke mange land og få en smakebit av ulike kulturer har jeg alltid hatt. Med seilbåt ville jeg også komme til steder litt mer utenfor allfarvei. Det var bare det med seilingen, da. Jeg hadde jo tilnærmet ingen erfaring. Og ville jeg tore å seile over åpne havstrekninger i mange døgn av gangen?
Ragnhild på ski i Hemsedal
Ragnhild & Svein-Hugo i Whitsundays
Sedna
Vi seiler over Loch Ness
I slusene
Australia
Det første skrittet på veien mot endelig beslutning ble ferien i Australia julen 2002. På veien langs østkysten fra Cairns i nord til Sydney i sør planla vi en stopp i Airlie Beach. Vi ønsket å delta på en tre dagers seiltur i Whitsundays. Sammen med 10 andre passasjerer og to garvede seilere tilbrakte vi 3 dager og 2 netter i en ombygd America Cups 12-meter fra 80-tallet. Seilasen gikk i nasjonalparken Whitsundays. Det ble en uforglemmelig seiltur med dykking, snorkling og bading. Det var ofte allsang med gitar og fløyte om kveldene. Turen, med besøket på Whitehaven beach som det store høydepunktet, ga fantastiske naturopplevelser. Denne stranden er av mange rangert blant topp fem i verden. Sanden er hvit og deilig sval, og den kjennes som melis mellom tærne. Drømmen om flere slike dager satte fart på langturplanene våre.
Båtkjøp
I løpet av vinteren solgte Svein-Hugo leiligheten sin på Grünerløkka og flyttet inn hos meg på Sagene. Pengene fra leiligheten ble brukt på en Jeanneau Sun Odyssey 36,2 fra 1997. Den døpte vi Sedna, og sommeren 2003 seilte vi fem uker i Skagerrak. Vi dro fra Langesund over til svenskekysten og ned til Gøteborg, og vi ble trygge på seiling langs kysten og innaskjærs. Nå var vi enda et skritt nærmere den endelige avgjørelsen.
Turen går til Skottland
Sommeren 2004 var det tid for den store generalprøven. Vi skulle seile til Skottland og Inverness, for så å gå opp Caledonien-kanalen. Om det ble tid, ville vi få med oss Orknøyene og Shetland på tilbakeveien. Vi startet ferien i Langesund og seilte sørover mot Arendal. Så gikk vi videre til Farsund. Vi følte oss fortsatt ferske og ville ha med oss ekstra mannskap begge veier. I Farsund mønstret det på to førstereisgutter - min far, Per Magnus Breen, og hans kamerat, Herbrand Brennhovd. De hadde begge vært med på en prøvetur til Grebbestad en helg tidligere på sommeren. Utover det hadde de ikke videre erfaring med seiling. Vi lå i Farsund og ventet på været i et par dager. Der gjorde vi de siste forberedelser og fikk om bord mat og drikke til overfarten. Vi seilte langs kysten opp til Egersund før vi stakk ut kursen mot Fraserborough i Skottland.
Førstereisguttene viste seg som seige rormenn. De stod time etter time på vakt. Svein-Hugo følte det tyngende ansvaret for båt og uerfarent mannskap. Han sov bare noen minutter av gangen. Jeg var fryktelig nervøs og til lite hjelp det første døgnet, men tødde opp etter hvert. Med varme klær, redningsvest og sikkerhetsline føltes det ganske trygt selv over Nordsjøen. Da vi så fikk landkjenning i Skottland, kalte vi opp Harbour Master over radioen. Han viste oss plass inntil en rusten lekter full av søppel. Etter at vi hadde fortøyd, var jeg helt sikker på at nå ville det bli langtur! Svein-Hugo som hele tiden hadde vært sikker på at langtur var det han ville, var ikke like sikker lenger. Turen over Nordsjøen hadde vært mer slitsom enn han hadde forventet. Noen dager senere, i Caledonien-kanalen, var slitet glemt, og Svein-Hugo var med på langturplanene igjen.
I Caledonien-kanalen byttet vi mannskap. Per Magnus og Herbrand tok tog og fly tilbake til Norge. Så mønstret Stig Tollnæs og Bjørn Østberg på. Stig har mye seilerfaring fra oppveksten. Mange Skagen-turer i farens båt har gitt han det. Bjørn og Stig hadde også vært med oss på helgeturer tidligere. Hjemturen fra Skottland gikk via Orknøyene til Egersund. Den flotteste seilasen fikk vi fra Inverness til Orknøyene. I nydelig vær med vind opp mot 14 m/s tok turen et snaut døgn.
Vi flytter i båt
Vel hjemme i Oslo begynte planleggingen for alvor. I august bestemte vi oss for å selge leiligheten og flytte inn i båten. Båtplass ble leid på Aker Brygge og leiligheten min ble solgt. Første helgen i oktober seilte vi båten fra Langesund til Aker Brygge. Med gule Glava isoleringsmatter på dekk, TV med flatskjerm og trådløst nettverk for internett er Sedna blitt et riktig så funksjonelt, hjemmekoselig og sentralt bosted.
Vinteren skal vi bruke til å utstyre båten og fortsette planleggingen av turen. Siste nyanskaffelse er en SSB kortbølgeradio. Vi tok begge sertifikat hos Tor Hammer på Lysaker Kurssenter våren 2004, og radioen er nå under installasjon og utprøving. Med modem kan vi ved hjelp av SSB-radioen også sende og motta e-post, noe vi tror blir et viktig kommunikasjonsmiddel med alle her hjemme.